Når jeg første gang begynte å jobbe i et byrå var vi prisgitt en liten mengde CD’er med bildebankbilder. Skulle vi ha en eldre dame på en strand i syden, var det selvsagt ikke budsjett for å reise til kanariøyene med modell, fotograf og stylist. Vi fant et bilde av en eldre dame og et bilde av en sydlig strand. Så var det å dypetse damen (hår var vanskelig) og prøve å plassere henne på stranda. Lyset på stranda var hardere enn lyset på damen – i tillegg var vinkelen på lyset feil så det måtte vi prøve å jukse til med mørkne- og lysneverktøy. Hvor nær kom vi den opprinnelige visjonen vi hadde? Ikke så veldig nær. Resultatet ble ofte et tvilsomt konglomerat av et bilde.

Selv med de nyere bildebankene med sine millioner av bilder står man overfor de samme utfordringene som før.

Visuell kommunikasjon handler om å virkeliggjøre en visjon

Å være visuell kommunikatør dreier seg i stor grad om dette. Å ha en visjon og virkeliggjøre den. Som designer og illustratør ser jeg på AI først og fremst som et nytt verktøy som muliggjør å komme nærmere den opprinnelig visjonen. AI har ingen ambisjoner eller følelser. Den er et instrument. Vår rolle som kreative er å være regissører av våre visjoner.

Fotografen har ikke laget menneskene hen fotograferer. Det er utvelgelsen av modell, miljø, klær, lyssetting og utsnitt som gjør fotografiet til fotografens verk.

På samme måte er det for meg irrelevant om det er AI eller et menneske som har «ført penselen». Det er resultatet som teller. Fungerer det som god visuell kommunikasjon?

Et utrent øye vil ofte ta til takke med det AI-programmet spytter ut. Eventuelt be om nye varianter, uten helt å vite hva man er misfornøyd med.

Den trente visuelle kommunikatøren vil derimot raskt fange opp mangler – og ta regien for å sirkle inn sin opprinnelige visjon. Hva er din visjon – og i hvilken grad gjengis den av det AI kommer opp med? AI kan ikke lese tankene dine (Ikke ennå i hvert fall) så det første og beste en bildegenerator kommer opp med basert på en ufullstendig tekstprompt er ikke nødvendigvis din visjon.

Det er denne indre visjonen AI mangler.

Å «prompte» seg frem til presisjon

For å generere et bilde som er i samsvar med denne visjonen man har må man «prompte» seg fram til målet: – Flytt kameravinkelen. – Den jakken passer ikke karakteren. – Det må komme sollys inn fra vinduet til høyre. – Nei, lyset er for gult. Dette er jo midt på dagen, ikke kvelden.

Slik kalibreres bildet mer og mer opp mot den opprinnelige ideen.

Prosessen er ikke ulik designerens arbeid med typografi. Fontene er ikke laget av hen. Bildene er ikke produsert av hen. Likevel er det gjennom regien helheten oppstår: – Litt større linjeavstand der. – Tittelen kan legges inn i bildet. – En serif-font vil passe bedre her. – Skal vi bryte satsspeilet med dette bildet?

Det er regien som betyr noe. Det er komposisjonen bygget opp av eksisterende elementer. Det har alltid vært slik. Det vil alltid være slik.

Fotgrafiet vil bestå.

Fotografiet vil fortsatt være en essensiell del av den visuelle kommunikasjonen. Autensitet er viktig. Vi vil ikke være fornøyd med en AI generert utgave av Jens Stoltenberg. Og selv AI må trenes på reelle bilder av Jens om den skal kunne lage sine egne tolkninger av han.

I reportasjefotografiet er autensiteten en absolutt nødvendighet, men til illustrativ bruk kan vi fint blande autentiske fotografier med andre elementer – slik vi alltid har gjort det.

Allerede på 1840-tallet begynte fotografer å

• Skrape bort detaljer i negativet
• Male med blyant, blekk eller lakk på glassnegativer
• Mykne hud, fjerne uønskede elementer eller fremheve kontrast.

Hollywood utviklet et eget fagmiljø av «Matte painting» bakgrunner, som ble kombinert med rene fotoopptak i studio.

En nytt verktøy i beltet

For illustrativ bruk av bilder i visuell kommunikasjon, har manipulasjon av bildene alltid vært en essensiell del av arbeidet. Forskjellen er at vi nå har enda et nytt verktøy i beltet. Kanskje vil bildet av den eldre damen og stranden fremstå litt mer helhetlig.

Jeg deler altså ikke frykten for at AI skal ta jobbene fra verken oss designere eller fotografene.

AI er ikke en jobbtyv. Den er et verktøy.

Det avgjørende spørsmålet er ikke hvem som fører penselen – men hvem som har visjonen og regien …og den jobben er fortsatt vår.